Jeg vil denne gang blogge noen fine ord om min kones familiebedrift, hvor våre barn i 6 generasjoner bidrar. Konemor Julie Andresen er 5 generasjon som driver jakt butikken fra 1870. Butikken har gledet både meg, Nansen, Amundsen og isbjørn kongen Henry Rudi på våre ekspedisjoner og fangst. Butikken har nå publisert sin nye nettbutikk, den er verd et besøk. https://www.vapenandresen.no

Butikken beskriver seg selv med følgende ord:

Andresens Vaabenforretning er den eldste butikken i Tromsø, grunnlagt i 1870, og en av skadinavias eldste friluftsbutikker. Da forretningen startet var det utstyr til hval og selfangst, samt børsemakerarbeid som dannet grunnlaget for drift. I dag, over 150 år etter, er hovedvirksomheten jakt, fiske og frliuftsliv, men fortsatt leverer vi varer til båter som går på fangst. 

Her finner du dyktige ansatte som veileder deg til rett valg av produkter. Vi ønsker at du som kunde skal oppleve god service og få en god opplevelse når du handler hos oss, enten i butikk eller i vår nettbutikk. Butikken har også et godt utvalg av gode varer, samt kortreiste og bærekraftige produkter. 

I de senere årene er også vinterturismen et viktig supplement for driften. Her finner både lokalbefolkningen og turistene gode produkter av ull, varmt tøy, og samiske og norske merkevarer.

Egon Holstad hedret butikken med med en hyllest i 2020, har tatt meg friheten å kopiere hans flotte og rørende ord her:

Gratulerer med dagen, byens lille storhet!

I en tid der ord som butikkdød, sentrumsdød og all annen død tynger våre sinn, er det godt å vite et noen verdier er stabile, at noe ser ut til å ha evig liv.

Å drive butikk er ingen spøk. Du skal vite hva du holder på med, du skal kjenne dine kunder og du skal matche konkurransen fra andre jyplinger som prøver seg. Mange gode forretningsideer krasjlander dessuten i møte med virkelighetens ubarmhjertige realisme. For det er langt fra en ideell drømmeverden og tegnebrettet, til en butikk som overlever i et tøft marked.

I en by som Tromsø, der vi fortsatt har et livskraftig sentrum, er det ganske hurtig utskifting av interiør og sortiment bak de fleste panoramavinduene som vender ut mot fortauene. Noen ideer er rett og slett for dårlige, noen knekkes av konkurranse, kjøpesentre og endringer i folks forbruksvaner, hva de ønsker å bruke penger på.

Julie Andresen driver byens eldste butikk: – I starten så folk febrilsk etter noen andre når de så at det var jeg som var på jobb 

Men så er det noen som aldri bukker under; seige og slitesterke bøller som bare biter seg fast og nekter å gi seg. Takk og lov. Vi trenger noen slike businessbarduneringer når det blåser hardt.

Andresens Vaapenforretning, på folkemunne kalt «Våpen-Andresen», er et slikt fast og solid punkt. Butikken feirer i disse dager 150 år, et ganske så spinnvilt tall for en butikk, uansett hvilken epoke i historien vi putter det inn. Siden de åpnet i 1870 har Norge og verden vært gjennom noen enorme forandringer.

Det var to år før de legendariske ordene «All makt skal samles i denne sal!» smalt fra Johan Sverdrup og 14 år før vi innførte parlamentarisme. Da Norge løsrev seg fra Sverige, hadde Våpen-Andresen eksistert i hele 35 år. Da TIL ble stiftet, hadde Våpen-Andresen» femtiårsjubileum. Ishavskatedralen åpnet portene sine 95 år etter dem.

Andresens Vaabenforretning på femtitallet: – Hundene brukte å springe løse rundt på den tida, men Svein Anton, han sto i bånd 

Butikken overleve både én og to verdenskriger, depresjoner og nedgangstider, oppgangstider og nye tider. Da de først åpnet dørene i Storgata 53, bodde det 4100 mennesker i Tromsø. I dag er det en av landets største og mest profilerte byer. I 1870 var vi like nært året 1720 som vi var nåtiden. Det setter saker og ting i perspektiv.

Hva som er den direkte årsaken til slike suksesshistorier, for det er nettopp dét dette er, er alltid vanskelig å sette fingeren på, og i særdeleshet når det er en butikk som har gått videre gjennom fem og seks generasjoner.https://acdn.adnxs.com/ast/safeframe/static/0.36.0/html/safeframe-v2.html

Og forklaringen er som regel ei lang rekke sammensatte svar. Men Våpen-Andresen er fortsatt en livsberikende oase av kunnskapstung og sosial kompetanse i en stadig mer ørkesløs ørken av sjelløse kjedebutikker, der lave priser og monumentale annonsebudsjetter er eneste virkemiddel. Som dessverre ofte er nok.

Skal man overleve så lenge, er det ikke nok bare med kunnskap heller. Man skal også skjønne verdien av kundebehandling, et til enhver tid korrekt sortiment, og det å aldri tillate seg latskap og tro at man kan ta noe for gitt. Samt den såkalte X-faktoren som oppstår i skjæringspunktet mellom menneskelig, sosial og faglig kompetanse.

Kjell (80) lager kniver med affeksjonsverdi 

At man beveger seg inn i historiske lokaler når man nå går inn i de små, trange og overfylte lokalene, der fristelsene henger tett, er i så måte tidenes underdrivelse. Men det er ikke bare butikkhisorie vi snakker om her.

Våpen-Andresen er kanskje aller mest et både lite og stort stykke byhistorie. Dette er butikken som ble opprettet for å serve datidens menn og kvinner som mønstret på båter og skuter og seilte ut i de ugjestmilde havområdene i nord, på jakt etter eventyr, penger og det ukjente.

Legender som Wanny Woldstad, Helmer Hansen og Roald Amundsen har alle vært med å slite ned dørstokkene der, og en haug andre som har vært med å meisle Tromsø inn i den stolte og unike polarhistorien denne byen og nasjonen forpakter. Derfor er Våpen-Andresen mye mer enn bare en butikk. Det er også en institusjon som representerer en viktig og skinnende grunnstein til den byen vi som bor her, og de som besøker oss, elsker.

Men det er ikke noe jævla museum, dette. Og måtte de aldri havne der. Våpen-Andresen er vårt Sun Studios, vår Fontana di Trevi, vår Sagrada Família og vår Freiabutikk. Et lite stykke Tromsø vi alle bør og skal være stolte av.

Så gratulerer med dagen, flinke folk. Nå går vi for 150 år til. Jeg vil takke Egon med fantastiske ord til butikken, skulle nesten tro han var Tromsøværing.

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

Jeg er svært stolt av bedriften til min kone. Butikkens grunder hete Anton, det navnet skal vi komme tilbake til senere. Som søppel- og lageransvarlig, vil jeg takke for denne gang.