Cuba

Cuba

Å reise til Cuba har vært en drøm for meg i mange år. I 2023 fikk jeg endelig fingeren, ut og booket en flyreise med Air France fra Paris til Havanna, for meg og min konemor Julie. Planen var å booke en reisepakke med et Dansk reisebyrå, men den norske krona var svak og turen ble derav mye dyrere om den skulle kjøpes i euro. Samme høst var jeg på bedriftsbesøk på Harstad sykehus, her kom jeg i snakk med Kvalitetsleder Edith, hun hadde reist en del i Cuba og hadde gode referanser som hun satte oss i kontakt med. Visum ble det søkt til den Cubanske ambassaden i Oslo, her var det rask saksgang og alle innreisepapirer ble fylt ut og sendt inn.

Språket i Cuba er Spansk, så vi håpet at vi kunne klare oss litt bedre med de få ord og setninger vi kunne fra vårt opphold på Costa Blanca kysten i Spania. Vi leste oss opp litt om landet og tok med oss euro som betalingsmiddel. Man får svært lite for den lokale Cubanske pesos om man skal ta ut penger i banken der. Ingen vaksiner var nødvendige, men det er lurt å ha med medisin som måtte kunne trenges, det er mangel på det meste i Cuba.

Ingen reiserute var laget for turen, og vi hadde kun booket 3 netter på Casa Particular som betyr at du bor i hjemmet til en familie. Havanna møtte oss som en pulserende by, med mange lukter, smaker og preg av dårlige tider. Havanna er en verdenskjent by med en rik historie fra da Portugiserne inntok landet i 1492 til revolusjon i 1959, og kommunismens styre. Den kubanske befolkningen har en blandet etnisk og kulturell bakgrunn der spansk og afrikansk dominerer   De fleste familier er svært fattige, og økonomien har de siste årene forverret seg mye.

Landet har på likhet med Norge, gratis utdanning og helsehjelp. Levealderen er høy, men befolkningstallet er synkende grunnet lave fødselstall og at mange velger å emigrere. Svært mange unge mennesker med god utdannelse har de siste år emigrert til andre land, for å kunne overleve økonomisk, og sender penger hjem til sine familier. Staten gjør her ingen ting for å forhindre dette. All virksomhet er eid eller regulert av den kommunistiske staten. Blir det sendt penger hjem, blir de «vasket av den statlige banken» og motakeren får det ut i dårlig betalt valuta.  Under Covid-19 pandemien sultet folk og det ble prøvd med opprør mot sittende regime, dette ble det slått svært hardt ned på og befolkningen har ikke mulighet å protestere.

De fleste har rasjoneringskort for å klare seg, men disse blir stadig mindre, og primær varer som mat, medisiner, elektrisitet og petroleum er mangelvare. Tross vanskelige tider er det Cubanske folket svært varme og rause. Musikken og salsaen fyller gatene med munterhet og håp.

Etter det vi syntes var fantastiske dager i hovedstaden, fikk vi kjøpt bussbilletter(Viazul) til neste destinasjon, Trinidad. Det var her vi fikk nyte godt av nettverket til Edith fra Harstad. Marianne Godstad Eriksen fra Oslo er gift med en Cubaner som heter Norge.  Marianne driver nettstedet Cubakone og de har et fantastisk hus med utleie, som drives av familien Carrión. Makan til husverter skal du lete lenge etter.

I Trinidad fikk vi se og smake på det alle forbinder med Kariben, hvite strender, palmer, rom og sigarer. Paradis på jorden. En av naboene til Marianne var utdannet lege og spedde på familiens inntekt med å guide turister. Dag 2 i Trinidag ble vi tatt med opp til fjellene til et sted som heter El Chorrito. Her besøkte vi kaffe plantasjen Don Pancho. I foten av plantasjen kunne man klatre seg ned til et fossefall, og nyte et tropisk bad. Mer romantisk en dette blir det ikke, på veien opp fikk vi snakke med noen av bøndene, som vi serverte underberg i bytte med lokal rom. Caffe espresso ble servert som bålkaffe, med peanøttkake, en type halva for de som kjenner til dette.

Vi fikk videre innføring i deres kaffe og frukt produksjon. Dette er en tur jeg anbefaler til alle som skulle havne i nærheten.  Trinidad står på verdens kulturarvliste, med sine vakre smale gater og kirker. Gatene er laget av stein fra Spania, steinen ble brukt i skipene for å ha nokk ballast når de kom fra Europa, steinen ble overflødig når båtene skulle vende hjem med råvarer og annen last. 

Ved utreise fra Oslo til Paris, tok vi turen og besøkte Sverre Sætres konditori, han ga meg et godt tips. Lag et flott måltid til lokalbefolkningen, når dere kommer til Cuba.  Tiden var nå inne til dette. Det var ikke mulig å planlegge en meny grunnet mangel på råvarer. Sammen med familien Carrión fikk vi tak i: kokkosnøtter, papaya, banan, ris, bønner og litt kylling. På drikke kartet sto: Underberg, øl, rom, te og honning. Foruten familien Carrión ble arbeidskollega og naboer invitert. Dattera til naboen på 2 år danset salsa, og Julie fikk pleiet håret av ungdommen Indi i huset. Det ble litt av et måltid og karibisk fest.

Tusen takk til Marianne og Aileen for at vi fikk bo i deres fantastisk hjem. Vurderer dere en reise til Cuba, så ikke nøl med å ta kontakt med Marianne på https://cubakone.no/

Vi var nå halvveis på vår 14 dagers reise, og satte nesen mot Santa Clara for å oppleve historien til revolusjonen i 1959. Det ble et sterkt inntrykk, og historien er godt dokumentert. Ønsker du å lese mere om Cubas Historie bruk gjerne linken til store norske leksikon her: https://snl.no/Cubas_

Etter dette dro vi videre til den mest populære turist byen, Varadero, med vestlige hotell, golfbaner, basseng og luksus. Vi var her tipset om at vi kunne leie et rom av et eldre ektepar for 9 euro per dag. Sentral beliggenhet og yrende trafikk av Amerikanske veteranbiler, gjorde alle visjoner om Cuba til virkelighet. Byen hadde et godt utvalg av frukt og sjømat, men bar stort preg av kontrasten av fattige og rike folk. De fleste Hoteller var inngjerde små mini landsbyer med en luksus som ikke var fristende for oss.

Turen nærmet seg nå slutten av oppholdet, og vi følte virkelig at vi var kommet til paradis, kanskje ikke så rart. Det ryktes at da de skulle etablere Varadera som ferieby nr. 1. i Cuba, hentet de sand fra strenden på Ancon Beach i Trinidad(Vår favoritt by).

 Morgenrutinene besto av Mojito og tropisk frukt til frokost med påfølgende svømmetur.  Vi var  heldige å få høre mange av de omreisende salsa bandene som underhold på barer og restauranter, de spiller salsa og har rytmer som bare latin amerikanere kan få til.

Vell framme i Havanna så var det tid for transport til flyplassen som ligger ca. 30 minutter unna byen, vi fikk tilbud om å bli kjørt av en Simca. At vi kom helberget fram var en bonus.

Turen var en del av 50 års gaven til min kone, og vi har i etterkant innsett hvor fint vi hadde det. Mange inntrykk ble det, men vi følte oss alltid trygg, vi fikk oppleve en rik kultur og ikke minst var klima og menneskene fantastiske. Det kommunistiske styre er med å påføre landet stor fattigdom og den unge befolkningen ser ofte ingen annen utvei en å emigrere. Den Amerikanske politikken påvirker videre Cubas økonomi, da Obama styrte opplevde landet stor vekst av turisme og handel.  Rolling Sones hadde videre en legendarisk konsert i 2016, som fylte på med optimisme. Da Donald Trump overtok som president, satte han straks i gang en blokade mot Latin-Amerika og ikke minst Cuba. Har dere muligheten å besøke landet så anbefaler vi det på det varmeste, men fort dere. Landet er i stor endring.  I min forrige blogg fra Andalucia fortalte jeg om et flott møte med Enrique Perera Carrasco, han forsterket inntrykket av det Cubanske folket. Avslutter med litt bil bilder. Tema for neste blogg er ikke satt, men de norske jaktprøvene starter om en uke. Salut