Innlegg fra arkivet – 09. desember 2011
I 2011 sammenfaller to jubileer av stor betydning for Norge: det er 150 år siden Fridtjof Nansen ble født og 100 år siden Roald Amundsen, sammen med sine fire menn, nådde Sørpolen som de første. For å få en felles overbygning på jubileumsåret har Regjeringen besluttet etableringen av Nansen-Amundsen-året 2011. Dette skjer i vår flotte by Tromsø, som var en av de viktigste avreise havnene til de polare ekspedisjonene.
Andresen Vaapenforretning til min kone og svigerfar, var en viktig butikk når disse ekspedisjoner skulle rustes til tokt. Butikken har i dag hedret jubileet med en vindusutstilling til Nansen og Amundsen, kom for en titt.
Jubileet blir videre feiret både med kronprinsbesøk og at Hålogaland teater sette opp et stykke kalt Nansen vs Amundsen, skrevet av Robert Marc Friedman. Forestillinga går på HT fra 7-13 desember. HT skriver følgende på sitt bakteppe: Det er 100 år siden Amundsen erobret Sydpolen. Hva har det med Nansen å gjøre?
Amundsens store plan etter erobringen av Nordvestpassasjen, var å erobre Nordpolen. Han visste at et oppmuntrende ord fra Nansen kunne bety forskjellen på suksess eller fiasko. I tillegg til Nansens velsignelse var Amundsen avhengig av å låne det eneste skip i verden som kunne tåle en slik ekspedisjon: forskningsskipet Fram.
Under planleggingen av ekspedisjonen ble det kunngjort at amerikanerne hadde erobret Nordpolen – Amundsen la i all hemmelighet en ny plan, og trygt ute i rom sjø informerte han mannskapet om at de tok en avstikker … til Sydpolen!
Fra Madeira sender Amundsen brev til Nansen om at kursen er endret. Hjemme sitter Nansen og kan se langt etter forskningsresultatene Amundsen hadde lovet ham fra Nordpolen – og Nansens egen drøm om en gang å kanskje erobre Sydpolen selv, er nå en umulighet.
På sydpolen utspiller det seg dramatiske scener – Hjalmar Johansen blir ekskludert fra ekspedisjonen og forlatt i Hobart, New Zealand, på tilbaketuren. Men var det virkelig et mytteri som skjedde, eller lå det noe annet bak?
Amundsen ble sist sett i 1928, i Tromsø – da tok han av i et sjøfly med retning Bjørnøya. Han har aldri blitt funnet. Eller?
Jeg har verken selv vært på nord eller sydpolen, men har 6 sesonger bak meg på fangst i nordishavet (Grønnland, Jan Mayen, Bjørnøya og Svalbard). Er meget glad jeg fikk være med på dette, noe som i dag snart er en saga blott. Møte med isen og de enorme kreftene er noe du garantert ikke kan glemme.
Selfangst i vestisen 2002. Jumping på drivis, etter Blueback og Gris.
Fikk 3 sesonger på Polarsyssel med selfangst, samt flere år som stuert for sysselmannen på Svalbard, for rederiet Jacobsen og sønner.
Fikk ytterligere 3 sesonger med hvalfangst for Odd Ditlefsen, ombord på Kingsholm og Asbjørn Selsbane. Fine og lærerike år som blir å prege meg i all tid. I dag blir det bare noen årlige jaktturer etter kystsel og andre pattedyr, ytterst i skjærgården av nordTroms. Reisebrev fra yttersia kommer…